Julekrybbe til høytidsmarkering i barnehagen

Da Solvang barnehage opplevde at de fikk stadig flere minoritetsspråklige barn i barnehagen, bestemte de seg for å ta nye grep.

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet hvor barn medvirker ut fra sine forutsetninger. Respekt for barns etnisitet, språk og kjønn er det viktig for oss å ta på alvor, sier styrer Rune Hoff Johannessen i barnehagen i Sandefjord.

Gjennom kompetanseheving, prøving og feiling har barnehagen etter hvert skaffet seg god kunnskap om hvordan de kan gjøre barn kjent med egen og andres religioner og livssyn.

Her er noen råd til andre barnehager:

 

1. Vær kritisk til hvordan du balanserer egen kulturarv mot andre religiøse høytider

Ja, vi baker, har julesamlinger og nisser – men vi prøver også å gjøre aktiviteter i forkant av andre høytider, sier Hoff Johannessen.

I forbindelse med Id, er det for eksempel vanlig å lage kort, så da lager barnehagen gjerne kort i forkant av markeringen, som ungene kan få med hjem.

Barnehagen bruker tid på å gjøre ungene kjent med hvordan man kan feire i ulike hjem og kulturer, og markerer gjerne både samenes nasjonaldag, hinduistisk Divali eller kinesisk nyttår om de har barn i barnehagen innenfor en av de gruppene.

 

2. Spør andre om råd og kunnskap

Da de ansatte på Solvang bestemte seg for å øke kompetansen sin i ulike religions- og livssynsbakgrunner, var de ikke redde for å be om hjelp. Hvis man skal ha respekt for det enkelte barnet, må man ta i bruk ressurser og kunnskap de ulike familiene har. Hoff Johannessen råder om å være litt uredd og spørre foreldre til råds.

I tillegg har barnehagen fått kompetansepåfyll fra dosent Geir Winje ved USN, som holder kurs for barnehagepersonale.

 

3. Markere, ikke feire

Hoff Johannessen mener det er viktig å skille mellom markering av en høytid, som er overføring av kunnskap, og feiring, som er noe du selv er en del av. I barnehagen forteller de julefortellingen, men er nøye med å si at dette er slik de kristne ser på det. Og de kobler gjerne opp mot islam og forteller at der er Jesus en profet. Hoff Johannessen sier at det ikke er barnehagens oppgave å forkynne, barnehagens oppgave er å fortelle om de ulike religionene og livssynene med så mye kunnskap som mulig.

 

4. Våg å utfordre tradisjoner

Styreren mener det er viktig at barnehagen tør å utfordre forventninger foreldre og ansatte gjerne har til fastlagte tradisjoner og handlemønstre.

Et eksempel er adventstidens gavekalendertradisjon.

Det er jo i realiteten en nedtelling til Jesu fødsel. I 24 dager. Det gir veldig fokus på en feiring som en del ikke feirer, poengterer han.

Solvang barnehage hadde selv kalender noen år, en gjennomtenkt kalender hvor barna donerte gaver til Røde kors og Blå kors, som delte gavene ut til lavinntektsfamilier. De oppdaget at de selv har mange familier som søker om refusert barnehagesats på grunn av lav inntekt, og spørsmålet ble om de egentlig samlet inn gaver til barn som går i egen barnehage. Er det riktig? påpeker Hoff Johannessen, som understreker viktigheten av hele tiden å spørre seg om hva som er hensikten bak det de gjør.

Er kalenderen en hjemme-aktivitet, eller skal barna få dobbelt opp med kalender i barnehagen også? I hvilken grad bidrar det i så fall til at vi klarer å jobbe med inkludering og mangfold?

5. Bruk sanser og opplevelser

En populær aktivitet i Solvang barnehage er å sette opp sanse- og opplevelsesstasjoner som barna kan bevege seg mellom.  Der kan de smake på mat, gjøre aktiviteter og kjenne på gjenstander. De har egen kokk i barnehagen, som gjør det lettere å kunne smake på ulik mat som for eksempel julemat. For å forstå forestillinger som i de ulike religionene gjerne er abstrakte, bruker de konkrete gjenstander som ikoner, bilder og mat. I julefortellingen bruker de for eksempel krybben og stallen, tar fram gjenstandene, lar ungene kjenne og snakker om hvordan det er å ligge på strå, for eksempel.

Under lysfesten da de markerte Divali i høst, var det den hinduistiske guden Hanuma som var fokus for spørsmål som hvorfor han er blå, hvorfor han ligner på en ape og så videre.

 

6. La store og små barn være sammen

I Solvang barnehage har de funnet ut at enkle aktiviteter fungerer godt for både store og små barn.

Å smake på mat er noe som passer like godt for en ettåring som en femåring. Og når vi lager rangoli-mønster (vanlig i hindu-markeringer, red.anm) med for eksempel farget ris, gjør ettåringen det kanskje annerledes enn et større barn, men sanseopplevelsen er jo lik, avslutter Hoff Johannessen.

 

Oppskrifter fra ulike matkulturer