Skeptiske og kresne barn i barnehagen

Hvorfor er noen barn kresne på det meste, mens andre spiser hva som helst?

Runa Spilling er ernæringsfysiolog i Barnas Matboks og Orkla Foods og forteller at det er vanlig at biologi og forbilder spiller inn på hvorfor noen barn blir kresne når det gjelder mat. Hvordan voksen-figurer i barnets liv forholder seg til mat, kan påvirke barnet til å danne seg meninger det egentlig ikke har. Fra de voksnes side er dette ofte ubevisste handlinger.

– La oss si at tante Kari kommer på besøk. Under middagen spør hun barnet «vil du smake på oliven?», og før barnet får tid til å svare selv kommer det fra foreldrene «nei, det liker han ikke». Da blir det plutselig veldig vanskelig å lære barna å smake selv, sier Spilling.

Biologiens påvirkning

Biologisk sett handler det om å kjenne igjen hvilke smaker som er bra for kroppen og ikke. Spilling forteller at bitre smaker har fra naturens side ofte vært kjennetegn på matvarer som var ugunstige eller giftige for oss mennesker å spise. Dette gjorde at de som ikke likte bitre smaker ville overlevd i gamle dager, mens det i dag er mye lettere å manøvrere mellom spiselig og ikke-spiselig mat.

– Typisk sunn mat som brokkoli og grapefrukt er eksempler på mat med bitterstoffer som det for enkelte kan være mer utfordrende å lære og like, inntil du har vendt deg til smaken og hjernen har oppfattet at maten ikke er giftig. Likte du kaffe første gang du smakte det? Og hvor mange er ikke avhengig av den sorte drikken i dag?

80 – 20 modellen

Det finnes mange matretter som de fleste barna liker, og som gjerne kan ha godt av en liten smakstilsetning eller to. Spilling foreslår at 80 prosent av måltidene i barnehagen bør være med barnevennlig mat, og at 20 prosent heller kan være nye smaker, som små drypp mellom de kjente matvarene.

– For å få barna til å tørre og smake kan dere også innføre smakspoeng. Enten ved at hvert enkelt barn får poeng hvis han eller hun smaker, eller at alle barna får felles poeng. Disse kan samles opp til å bli en premie til slutt, som for eksempel å få velge en aktivitet eller en historie.

Samspill med foreldre viktig

Alle er vi forskjellige, og dersom barnet nekter å smake på ulike ting, kan det være en ide å starte nye tiltak.

– Er det et vedvarende problem får du heller høre med foreldrene om barnet er like kresne hjemme, og kanskje foreslå å introdusere mer variert mat der. Godt samspill mellom foreldre og barnehage er viktig. Husk at tålmodighet og gjentagelse er viktige faktorer for at barna skal lære å like noe.

Forskning viser nemlig at om barn prøver en ny smak omtrent ti-femten ganger, vil det vende seg til smaken.

Lek med utseendet til maten

For noen av oss spiller det estetiske like mye inn som selve smaken av maten. Dersom barna er vant med at en type mat skal ha et gitt utseende, kan det være vanskelig å overbevise de mest kresne om å smake på matvarer som ser litt annerledes ut. Spilling mener derfor det kan være lurt å lære barna om smak, og vise hvordan mat barna selv tror at de ikke liker, kanskje kan være godt likevel.

– Gjør det til noe spennende og morsomt å smake på ulike ting! Ta for eksempel et blomkålhode, og farg det med konditorfarge. La barna smake på en hvit og en grønn blomkålbit, og spør om de kjenner forskjell.

Fisk kan være utfordrende å få barna til å like. Da kan det være en idé om man kamuflerer fisken. En rett som fort kan bli en av barnas favoritter er fiskegrateng med gulrøtter. Slik kan man gjøre torsken enda mer spennende og gi positive assosiasjoner til fiskemiddag.

Sunn og lettlaget fiskegrateng til barnehagen

Morsomme navn på maten

Navn på sunn mat som brokkoli eller blomkål kan for noen barn forbindes med ting de har spist før som kanskje ikke helt falt i smak.  Spilling tipser om at dersom dere sammen i barnehagen setter navn på maten, så kanskje den får ny mening.

– Hold opp et brokkolihode, og spør hva barna synes den ser ut som. Kanskje det ser ut som et Shrek-hode? Spinat kan for eksempel være supermannfòr, og makrell i tomat kan hete rød røre.

Smakstest

De eldre barna kan også utfordres til en smakstest. Med bind for øynene skal de gjette hva de spiser, enten i form av de egentlige navnene på matvarene eller tullenavn dere har funnet på i barnehagen.

– Her kan du også eksperimentere i å servere samme type mat i ulike former. Kokt og rå blomkål, kuttet og raspet gulrot. Se om barna kjenner forskjell, utfordrer Spilling.