Miljøuke i barnehagen - Tips til aktiviteter! Barnasmatboks.no

Som barn er det ikke enkelt å forstå at måten vi lever på kan påvirke naturen og miljøet. Forskning viser likevel at barn bør få muligheten til å delta i og å lære mer om sammenhenger i naturen, som for eksempel: hva skjer med komposten, hagedrift i barnehagen, høsting, konsekvensene av energiproduksjon og tilberedelse av mat. I tråd med rammeplanen er det et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling og hvordan dette inngår «kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen». Vi gir deg tipsene til spennende aktiviteter der barna kan lære mer om hvordan vi kan bidra til å ta bedre vare på miljøet.

Strømpoliti

Hensikten med denne aktiviteten er å lære å slå av lys i rom som ikke er i bruk for å spare strøm. Barna blir engasjert og involvert gjennom å få ansvar for å hjelpe alle til å holde reglene.

Slik gjør dere:
To barn blir utnevnt til Strømpoliti. Lag et sett med regler som strømpolitiet skal være med å hjelpe andre å holde. Noen voksne kan bruke rollespill for å bryte reglene slik at barna får prøvd å være strømpoliti. I forkant eller etterkant kan dere snakke om hvor strømmen egentlig kommer fra (kilder, vind, vann og gamle fossiler) og hvorfor det er viktig å spare på strømmen. Barna lærer at strøm er en ressurs som vi bør spare på.

Mat som råtner

Hensikten med denne aktiviteten er å vise at det trengs energi både for at mat skal råtne, og for å hindre at mat råner. Vi ser at mat som råtner, utvikler energi i form av varme.

Slik gjør dere:
Smør 3 brødskiver med leverpostei. Det er viktig at det er samme brød og samme type leverpostei. Legg brødskivene i hver sin plastpose med et termometer og lukk posene. Plasser en pose et sted i romtemperatur, en annen pose i romtemperatur i en boks uten lys og den siste posen i kjøleskapet. NB! Les av temperaturen uten å åpne plastposene. Hva skjer med fargen på maten? Hvilken pakke forandrer seg mest og hvilken begynner å mugne først? Den posen som mugnet først var utsatt for både lys og varme. Når mat råtner, produseres det energi i form av varme. Når man tar bort lys, går råtningsprosessen litt langsommere. Ved å ta vare på energien og varmen fra store søppelhauger som råtner, kan man varme opp hus!

Mørkedag

Hensikten med denne aktiviteten er å prøve å ha en hel dag i barnehagen uten å bruke elektrisk lys, til forskjell fra en vanlig dag med lys. Slik er det mange i verden som har det nå og slik var det i Norge tidligere.

Slik gjør dere:
Prøv å ha en dag eller noen timer i barnehagen uten elektrisk lys, eller apparater som krever strøm. Snakk gjerne om det er noen andre som ikke har elektrisk lys andre steder i verden, hvordan lever de, og hvordan var det i Norge i gamle dager? Hva slags redskaper hadde de før i tiden? Vi lærer at vi er veldig avhengig av strøm når vi mangler den. Vi lærer også hvilke apparater som bruker elektrisitet.

Ikke kast søppel i naturen

Hensikten med denne aktiviteten er å lære barn om hvorfor man ikke skal kaste søppel i naturen, spesielt ikke plast.

Slik gjør dere:
Finn en plass ute i skogen der dere graver ned for eksempel et bananskall, en melkekartong og en plastflaske ved siden av hverandre. Vent en uke eller to – og be barna gå på skattejakt for å grave opp det de gravde ned. Da vil de fort se at bananskallet er borte, mens melkekartongen fortsatt er tilnærmet like fin som før og plastflasken like fin. Snakk om at det er viktig at plast ikke kastes i naturen fordi plast har en levetid på opptil flere hundre år og kan skade både dyr, fisk og fugleliv.

Lag klimasmart mat

Hensikten her er å lære barn litt mer om hvilke matvarer som er snille mot miljøet og klimaet vårt – og hvilke matvarer vi kanskje ikke bør spise hver dag – for at vi skal unngå at isbreene smelter og det oftere blir mer uvær og regn.

Slik gjør dere:
Velg en oppskrift fra den klimasmarte menyen og lag maten sammen med barna. Bruk anledningen til å snakke med barna om hvordan man kan bidra til å spise mer mat som er bra for klimaet; mer frukt og grønnsaker, mer fisk og mindre kjøtt, fordi grønnsaker og fisk er mye snillere mot klimaet enn kjøtt (kjøtt har høyt klimagassutslipp fra produksjonen av fôret dyrene spiser og gassene dyrene slipper ut fra promp og rap før de blir til mat). Det er også bra å velge matvarer som er dyrket lokalt, og helst er i sesong, fremfor matvarer som har blitt fraktet langt. I tillegg er det bra å velge mat med lang holdbarhet og passe på at man spiser opp maten slik at minst mulig av ressursene fra maten går til spille. Dersom det ikke er mulig å lage maten sammen med barna er måltidet sammen også en fin anledning til å snakke med barna om hvilken mat som er bra for klimaet.

Klimasmart mat