Jevnt påfyll

Det er selvsagt forskjell på barn, og akkurat hvor mye påfyll av energi de trenger varierer fra barn til barn. De som er veldig aktive i barnehagen trenger regelmessig påfyll av energi, mens roligere barn kanskje ikke trenger påfyll like ofte. For en ett-åring vil et måltid i større grad handle om å lære seg å spise og å utforske maten, enn energi-påfyll. Fellesnevneren for alle barn er at de har mindre magesekker enn voksne, og derfor trenger å spise mindre og oftere. Med gode rutiner og jevnt påfyll kan humøret holde seg oppe lenge.

 

Matglede

Det sosiale aspektet ved mat og måltid er minst like viktig som næringsinnhold. Ettersom opplevelsen av mat preger og følger med oss hele livet, har barnets assosiasjon til ulike smaker, lukter og rutiner en stor påvirkningskraft. Involver barnet i matlagingen der det er mulig. Å lage mat sammen er både en hyggelig aktivitet, og en viktig stimuli for sansene og kreativiteten. Lek og øvelse er to grunnleggende ideer når vi skal lære barna å bli trygge på mat og nye smaker. Varierende former, teksturer, farger og kreative løsninger stimulerer sansene, og kan bidra til at barnet får et mer variert kosthold. Ulike farger, strimler, kuber, hjerter eller kuler – enkle grep holder i massevis!

 

Mat som samlingspunkt

Et måltid er ofte et samlingspunkt, enten det er i barnehagen, skolen eller hjemme. Frokost, lunsj, middag og kvelds med hyggelige samtaler kan bidra til å forbedre barnets forhold til spising, og dessuten skape matglede. Barn som blir levert i barnehagen kl. 07 spiser ofte frokost der, og da kan effekten av å ha det litt rolig under måltidet være positiv for både fordøyelse og humør. Høytlesning, en hyggelig lydbok eller en barne-podcast kan gjøre frokost og lunsj både hyggeligere og enklere for både barna og de voksne. 

 

Nye smaker

Noen barn spiser alt, og andre er mer skeptiske. Uansett er det er viktig å være bevisst på at de voksnes oppførsel kan være med å forme barnets mening. Barna speiler ofte de voksnes reaksjoner og holdninger – også når det gjelder mat. Bare ved å uttrykke hvor pen, spennende eller god en rett er, kan gjøre at barnet opplever maten som trygg. 

 

Kresenhet kan likevel være en utfordring, særlig når den smitter i barnehagen. Barna hører mer på hverandre enn det vi tror, og mat som egentlig er godt likt blir plutselig ikke spist likevel dersom en kompis uttrykker at det ikke smaker godt. Da kan det være fint å bruke litt tid på én og én smak. Hvilke smaker er trygge? Kanskje barnet føler mer selvstendighet rundt visse smaker? Forskning viser nemlig at om et barn prøver en ny smak omtrent ti-femten ganger, vil det venne seg til smaken og sannsynligvis bli mer positivt innstilt til den.