Variasjoner med brødmat

Visste du at 16. oktober er det «Verdens Brøddag»? FNs verdens matvaredag markeres samme dag og det er ikke tilfeldig. Dagen er nemlig til for å «skape oppmerksomhet rundt behovet for å skaffe tilstrekkelig og næringsrik mat til alle». Også Opplysningskontoret for brød og korn bruker merkedagen til å sette søkelyset på bærekraft. Brød er jo en av få matvarer som spises i alle land og kulturer – i forskjellige variasjoner. Runa Spilling, ernæringsfysiolog i Orkla Foods, mener det er mange fordeler med brødmåltidet.

Det er praktisk, lettvint å pakke med seg og enkelt å spise. Brød kommer i mange former og fasonger, så alle kan finne sin favoritt.

En av fordelene er at pålegget kan varieres i det uendelige. Typiske favoritter i barnehagen er ofte leverpostei, kaviar, makrell i tomat og smøreost. Runas råd er å utfordre barna til å prøve flere typer pålegg, og kombinere dette med ulike frukter, grønnsaker eller krydder.

For å variere smaksopplevelsen kan brødskivene varmes. Flere tips er å lage brødvafler, brødpannekaker og grov pizzabunn med ulikt pålegg. Dette er et måltid de aller fleste barnehager kan servere og som ikke krever særlig tilleggskunnskap hos de ansatte, sier Spilling.

Med gode retningslinjer for brødtype, påleggstyper og bruk av frukt og grønnsaker er det enkelt å skape gode måltider. En bonus er at brødmåltidet kan bidra til læringsrike aktiviteter i barnehagen. Å smøre brød og skjære agurkskiver er fin motorisk trening for små barn.

Den norske matpakkekulturen får ufortjent mye kjeft

Sammen med Kost- og Ernæringsforbundet har Forbrukerrådet undersøkt hva foreldre mener om maten barna blir servert i barnehagen. Det viser seg at mange er misfornøyde med mattilbudet i barnehagen. Kun 37 prosent serverer varm mat to ganger i uken eller oftere.

Når vi er ute hører vi at det oppleves ressurskrevende å servere flere varme måltider i løpet av uken, samt at kjøkkenfasilitetene varierer stort fra barnehage til barnehage. Mitt inntrykk er at det absolutt er mest brødmat i barnehagene på nasjonalt nivå, unntatt i enkelte private barnehager, sier Spilling.

At det serveres mye brødmat i barnehager, spesielt de kommunale, bekreftes av Arnt Steffensen, leder i Kost og ernæringsforbundet.

Flere private har egen kokk og kjøkkenpersonale, og da sier det seg selv at maten blir mer variert. Men det er en misforståelse at maten må være varm for at den skal være sunn. Den norske matpakkekulturen får ufortjent mye kjeft. Barn får et veldig godt mattilbud med brødmåltider, det er det ingen tvil om, sier Steffensen.

Samtidig legger han til at et fullverdig brødmåltid stiller krav til kunnskap om næringsinnhold i maten. Brødet må være grovt nok, og pålegget må være sunt, mener Steffensen.

Og det støttes av Spilling som mener at brødmåltidet kan fint være et fullverdig og godt måltid, om det inneholder grønnsaker, frukt og sunt pålegg. Grove kornsorter er en av de viktigste kildene til jern i det norske kostholdet, og dersom vi kutter det grove brødet uten at dette erstattes med andre kilder til jern, kan det påvirke det totale jerninntaket, advarer Spilling.

Varier pålegget

Mange barn liker søte pålegg som honning og syltetøy, men dette bør ikke serveres hver dag. Derfor finnes det offentlige retningslinjer for pålegg som serveres i barnehagen.

Det er ikke så vanskelig å servere flere typer pålegg. Utfordringen er nok heller hvordan man skal få barna til å velge variert pålegg og ikke bare favoritten, sier Spilling.

Når det kommer til melke- og kjøttbaserte pålegg er det for de aller fleste barn over to år, lurt å tilby de magre variantene. På denne måten venner barna seg til smaken av magert pålegg, samtidig som de holdes unna kilder til mettet fett.

Samtidig skal vi ikke ekskludere alle fettholdige produkter, for det er noen pålegg som har en god fettsammensetning som vi gjerne kan gi til barna. Eksempler på dette er makrell i tomat, avokado, plantemargarin, sild og laks. Av andre pålegg kan vi nevne smøreoster, kaviar, egg, hummus og leverpostei. Sistnevnte anbefales til barn på grunn av sitt jerninnhold da barn i vekst trenger litt jern, påpeker Spilling.

Lær barna om ulike typer brød

Steffensen i Kost og ernæringsforbundet oppfordrer til å ha fokus på ulike typer brød i barnehagen. På denne måten kan brødmåltidet brukes som et pedagogisk verktøy i barnehagen. Det er fint å lære om historien bak brødet de spiser. Når barnehagen er på tur og steker pinnebrød på bål, kan de voksne fortelle at det var denne måten de lagde brød på for 10 000 år siden. Brødmåltidet kan også brukes når barna skal lære om andre kulturer. Et tema kan være hva slags brød som spises ulike steder i verden. Pitabrødet kommer fra middelhavslandene, nanbrødet er fra India og focaccia har sin opprinnelse i Italia.

En oppfordring til barnehager som har lyst til å fokusere på brød, er å servere tre forskjellige typer brød en utvalgt dag, tipser han.